5 måter å gjøre periodisk faste

Det har blitt populært med periodisk faste, der man faster i 16-48 timer på regelmessig basis. Ellers spiser man som vanlig. Eller gjør man det? Vi ser på fem ulike tilnærminger til denne måten å spise på.

16-8-dietten

For deg som ikke er så sulten om morgenen, er dette den perfekte fastevarianten. Du skal faste 16 timer i døgnet, og spise som normalt i 8 timer. De fleste velger å løse dette ved å legge spiseperioden på dagtid, mellom kl 12 og 20, for eksempel, og faste mellom kl 20 og 12. Naturlig nok vil du ikke orke å spise en full dagskost i løpet av bare 8 timer. Så selv om dietten i seg selv ikke legger begrensninger, så vil magekapasiteten og metthetsfølelsen bremse de aller største utskeielsene i løpet av de 8 timene.

Faste annenhver dag

Denne måten å faste på, innebærer at du spiser som normalt annenhver dag, og at du faster annenhver dag. Selve fasten kan du løse på to måter. Enten ved å faste helt, eller ved å spise en begrenset mengde med kalorier, rundt 4-500. Regn også med at du ikke kan holde på med denne typen faste i lengre tid. Det blir for lite mat, rett og slett.

Dette er en nokså ekstrem form for faste, så ikke kast deg ut på dette før du har erfaring med hvordan kroppen din reagerer på faste. For selv om vi er programmert til å tåle perioder uten mat, er ikke alle like godt rustet til dette. Livsstilen for øvrig spiller også inn.

12 timers faste

Ikke ulikt hvordan mange av oss spiser allerede, kanskje? Å spise mellom klokken 7 om morgenen og 19 om kvelden – og faste mellom kl 19 og kl 7 – er antakelig gjennomførbart for de fleste av oss. Samtidig er det studier som viser at man bør over 15 timers faste for å nyte godt av helseeffektene ved periodisk faste. Uansett: Om du ønsker en sunnere livsstil, må det du spiser i de 12 timene, også være sunt.

5:2-dietten

Det var britiske Michael Mosley som fant opp denne dietten, og den har hatt stor suksess. Man spiser som normalt fem dager i uken. To dager i uken – for eksempel tirsdag og fredag – faster man, med bare to små, kaloribegrensede måltider per dag. Selv om denne fastedietten ikke er vitenskapelig testet, antar man at den har gode helseeffekter, tilsvarende andre måter å utføre periodisk faste.

Hoppe over måltider

Dette er kanskje den enkleste formen for periodisk faste, men antakelig også den som har minst effekt. Det gjelder enten du ønsker deg et lengre og sunnere liv, eller en lavere vekt. Denne måten å faste på, betyr ganske enkelt at du hopper over måltider nå og da. For eksempel når du føler deg mett, er for travel til å lage mat, eller er på reise og ikke finner noe du vil ha. Du kan hoppe over frokosten på en tirsdag, middagen på en torsdag, og lunsjen på en søndag. Helt tilfeldig, og i tråd med hva kroppen sier til deg.

Dette minner kanskje mer om intuitiv spising?

Veien videre

Trenger du hjelp til å komme i gang med faste, eller har andre spørsmål omkring mat og helse? Ta kontakt med meg på mail her!

Og her kan du lese mer om helsegevinsten ved periodisk faste.