Bananen er en av de best kjente eksotiske fruktene som selges her til lands. Mild i smaken, lekkert gul på fruktfatet og praktisk pakket inn i sitt eget skall. Men det er sammensetningen av næringsstoffer som gjør bananen til et spesielt godt valg blant fruktene.
Korsets tegn
For omkring ett tusen år siden snublet kristne misjonærer over en merkelig, gul frukt på markedet i et nordafrikansk land. Frukten smakte besnærende godt, men allikevel annerledes enn alt annet de hadde smakt. Og når de skar frukten over, så de tydelig korsets tegn i de sorte frøene i midten. Den lokale befolkningen kalte frukten for anana, og vi kjenner den i dag som banan. Misjonærene brakte frukten med seg tilbake til Italia, og ganske snart ble planten eksportert til Spania. Kanariøyene, Karibia og Sør-Amerika ble raskt tatt i bruk som bananplantasjer.
Full av næring
Mange anser bananen som en svært søt og fet frukt, noe som har gjort at mange holder seg unna denne unike frukten. Men om vi går bananen etter i sømmene, ser vi raskt at den ikke akkurat er noen fettbombe – en gjennomsnittlig stor banan inneholder mindre enn et halvt gram fett. Og dette fettet inneholder sunne plantesteroler, stoffer vi har nytte av. Sukkeret i modne bananer forekommer i tre varianter, sukrose, fruktose og glukose. Umodne bananer er rike på stivelse som gjennom modningsprosessen spaltes til sukker. En del av stivelsen i umodne bananer er såkalt resistent stivelse, et nyttig fiberstoff.
Næringsinnholdet i en gjennomsnittlig stor banan på 115 gram:
- 1,3 g protein
- 0,4 g fett
- 27 g karbohydrater
- 3,1 g fiber
- 30 mikrog betakaroten
- 10 mg vitamin C
- 23 mikrog folat
- 0,4 mg jern
- 31 mg magnesium
- 26 mg fosfor
- 422 mg kalium
Bedre enn et eple om dagen – bananens helseeffekter fra A til Å (omtrent)
Det gamle ordtaket om at et eple om dagen, holder doktoren stangen, bør kanskje få en ny frukt inn. Mye tyder på at bananen har en rekke helsebringende egenskaper som går eplet en høy gang:
- Anemi – bananen inneholder litt jern som i kombinasjon med vitamin C kan bidra til å normalisere jernnivået ved jernmangel.
- Blodtrykk – bananen er svært rik på mineralet kalium. Kalium bidrar til et normalt blodtrykk, og et kosthold rikt på kalium er med på å forebygge høyt blodtrykk og slag. Faktisk viser studier at de som jevnlig spiser banan, reduserer risikoen for slag med 40 %.
- Depresjon – en amerikansk undersøkelse har vist at deprimerte følte seg bedre etter å ha spist en banan. Sukkeret i bananen fører til en økt insulinutskillelse i kroppen, noe som igjen leder til økt konsentrasjon av aminosyren tryptofan i hjernen. Dette stoffet øker velværefølelsen vår.
- Diabetes – mange diabetikere bruker bananen som følingsmat når blodsukkeret blir for lavt. Dette virker best med modne bananer som er fulle av sukker. Umodne eksemplarer med mye grønnskjær i skallet inneholder mer stivelse og har ikke samme effekt.
- Forstoppelse – fiberinnholdet i banan kan hjelpe deg dersom du er forstoppet. Det er gunstigst for kroppen å la maten gjøre jobben, fremfor laksativer.
- Hjernekraft – bananens innhold av kalium kan også forklare hvorfor studenter som spiste banan morgen, middag og kveld, var mer årvåkne og dermed lærte mer enn studenter som ikke spiste banan.
- Idrettskost – aktive idrettsutøvere og glade mosjonister benytter seg av den naturlige energien fra banan. To bananer er nok til å holde det gående med hard fysisk aktivitet i halvannen time.
- Insektstikk – hvis du gnir innsiden av et bananskall mot stikket, kan det lindre godt. Skallet inneholder litt av stoffet dopamin, som virker beroligende.
- Kolesterol – bananer og alle andre frukter og grønnsaker inneholder ikke kolesterol. Men bananen inneholder fibertypen pektin, et løselig fiber som kan være med på å senke kolesterolnivået. Dermed er bananen nyttig i et kolesterolbevisst kosthold.
- Magesår – på grunn av sin milde smak og bløte konsistens er bananen populær for dem m ed sarte mager. I tillegg kan bananen gjøre magemiljøet noe mindre surt.
- Morgenkvalme – gravide blir ofte ekstra kvalme om morgenen fordi de står opp på tom mage. En banan på nattbordet kan gjøre hele forskjellen – spis litt før du står opp så blodsukkeret får stabilisert seg.
- Oppkvikker – bananen inneholder tre typer sukker, sukrose (hvitt sukker), fruktose (fruktsukker) og glukose (druesukker). Dette betyr at bananen gir deg en umiddelbar energitilførsel, samtidig som effekten varer på grunn av fiberinnholdet.
- Overvekt og stress – overvektige i stressende arbeidssituasjoner har lett for å småspise trøstemat slik som sjokolade. Bananen er et mye sunnere og lettere alternativ, som likevel holder energien oppe.
- Stress – stress medfører ofte rask puls og en økt omsetning av stoffer i kroppen. Det kan redusere kaliumnivåene våre. Bananen blir dermed en viktig kilde til kalium. Kalium inngår også i prosessene som kontrollerer hjerterytmen.
- Sure oppstøt – bananens naturlige syredempende egenskaper, milde smak og fyldige konsistens kan lindre sure oppstøt og halsbrann.
- Vinterdepresjon – ikke bare inneholder bananen sukker som stimulerer tryptofanet i hjernen – den inneholder noe tryptofan selv også. Dermed kan bananen bidra til et lysere blikk på tilværelsen når vinterdepresjonen synes som tyngst.
Banan og resistent stivelse
Det har vært vanlig å anta at all stivelse i kosten blir spaltet til glukose (druesukker) i tynntarmen vår. Nyere forskning viser imidlertid at så mye som 10 % av stivelsen ikke lar seg spalte – den er hva vi kaller resistent. Denne stivelsen som vi ikke kan fordøye, blir med tarminnholdet videre ned i tykktarmen der bakteriene kan omsette stivelsen. Dermed minner resistent stivelse mye om andre typer fiber. Bakteriene i tykktarmen bruker den resistente stivelsen til å produsere fettsyrer som er med på å holde tarmoverflaten frisk og dermed forebygge tarmkreft. Noen av fettsyrene blir absorbert inn i blodsystemet vårt, der de er med på å holde kolesterolet nede.
Bananer med grønnskjær inneholder en god del resistent stivelse, så om du er på jakt etter en kolesterolsenkende eller tarmkreftforebyggende virkning, bør du velge disse bananene fremfor de gyllengule eller brunflekkede.
Trenger du kostveiledning? Ta kontakt, jeg kan hjelpe!
Hilsen Gunn Helene
No Comments