Kommer du over en kiwano, er det bare å hive seg rundt og kjøpe den. Den ser ut som om den er fra det ytre rom, og smaker som om den kommer rett fra paradis!
Denne rare frukten er guloransje på utsiden, avlang som en zeppeliner og taggete som en fakirmadrass. Kiwano er i familie med agurken, men den er grønnere i fruktkjøttet (eller skal vi si fruktgeleen) og mye søtere i smaken. Frøene er fine å spise, det er bare å tygge dem i seg. Det betyr mer fiber til deg!
Og til tross for sødmen, så er dette en kalori- og karbohydratfattig frukt, som kan passe for de fleste lavkarbodietter også. Bare et tips!
Kiwano til dessert
For å fremheve den naturlige og friske sødmen i kiwanoen, er det fint å la den få følge av pasjonsfrukt. Jeg syns de forsterker og utfyller hverandre helt nydelig! Velg de rynkete pasjonsfruktene, de er modne og søte.
Jeg liker å bygge desserter lag på lag, litt som en tilslørt bondepike, men med sunnere ingredienser. Du velger selv hvor tykke lagene dine skal være, men her får du noen rettesnorer av meg.
I min dessert har jeg laget følgende lag:
- Granola: Grov og nøkkelhullsmerket. Jeg valgte en med matchende pasjonsfruktsmak. 1-2 spiseskjeer nederst i glasset.
- Krem: Jeg blander 50/50 italiensk mascarponeost med mager vaniljekesam. Smak ev. til med litt honning. Legg et lag som dekker hele flaten i glasset, så granolaen holder seg litt sprø.
- Eplemos: Jeg fant en som inneholdt hele 96 % (!) epler. Renad eple, kan du si! 1-2 ss er passe.
- Kiwano: Del frukten og skrap gelé og frø ut med en skje. Beregn ca. ¼ kiwano per porsjon, fordel over eplemosen.
- Pasjonsfrukt: Del frukten og skrap inneholdet ut med en skje. Jeg bruker 1 – ½ pasjonsfrukt per porsjon.
Du kan velge å lage desserten litt på forhånd – bare dekk den til og sett kjølig til dere skal spise. Da får smakene «satt» seg litt. Eller server med en gang. Nam!
No Comments