Sunn mat

Det franske paradoks

Rødvin fet ost franske paradoks

– eller hvordan få bade i pose og sekk

Om vi skal tro franske forskere, så er det noe spesielt med livsstilen til franskmenn som gjør at selv om de drikker mye vin og spiser masse fete oster – så får de i liten grad hjerteproblemer. Årsaken ligger i noe forskerne kaller det franske paradoks.

Den gjennomsnittelige franskmannen spiser 171 gram fett daglig, og av disse kommer hele 108 gram fra animalske kilder – altså mye mettet fett. I Norge er gjennomsnittsinntaket av fett 116 gram per dag, og av dette er bare 50 gram mettet fett. Ut fra normal tankegang skulle denne forskjellen alene øke kolesterolet til franskmennene betraktelig – og dermed også risikoen for hjertesykdom. Likevel ser vi at bare 83 av 100 000 personer i Frankrike dør av hjertesykdom hvert år, mens tallene for Norge er 131 av 100 000 personer. Hvilke faktorer i kostholdet og livsstilen er det så som beskytter franskmennene?

Hjertevennlig drueskall

Det franske paradoks ble beskrevet allerede i 1819 av den irske legen Samuel Black. Men det tok over 150 år før man kunne ane en vitenskapelig forklaring på fenomenet. Svaret ligger i stor grad i kostholdet, og en av de viktigste forskjellene mellom norsk og fransk kosthold ser ut til å være drikkemønsteret. Mens vi er glade i øl og sprit – og gjerne drikker mer i helgen og lite eller ikke noe i ukedagene, så drikker franskmennene vin hver dag, men blir sjelden skikkelig beruset. De første undersøkelsene som pekte på det franske paradokset, kunne demonstrere at vininntaket så ut til å beskytte mot hjertesykdom. Videre studier har vist at ett av de viktigste stoffene i så måte er resveratrol, en svært kraftig antioksidant som finnes i drueskallet. Vindrikking, og spesielt rødvinsdrikking, kan dermed være én av forklaringene til det franske paradoks.

Resveratrol

Den sterke antioksidanten resveratrol er et stoff som naturlig dannes i planter som er under angrep av bakterier og sopp. Plantene bruker resveratrolet som en antibakteriell soppbekjemper – og det er denne effekten som vi mennesker kan ha godt av i kampen mot skadelige stoffer i kroppen. Selv om stoffet ble beskrevet etter funn i planten julerose så tidlig som i 1940, var det først i 1992 at resveratrol fikk ord på seg for å være hjertestyrkende, idet man oppdaget stoffet i vin. I druer ligger resveratrolet først og fremst i skallet. Rødvin er derfor mye rikere på antioksidanten resveratrol enn hvitvin er – der blir jo skallet fjernet etter kort tid for ikke å ødelegge fargen på vinen. I tillegg ser det ut til å bli mer resveratrol ettersom druemosten gjæres og blir til vin. Rødvin inneholder omtrent dobbelt så mye resveratrol som druejuice, og forskerne mener dette skyldes at et annet stoff i druemosten, piceid, omdannes til resveratrol.

Dobbelt så mye?

Med resveratrol er det gjort noen spennende observasjoner – som også er heldige sett fra et alkoholinntakssynspunkt. Dobbelt så mye er nemlig ikke dobbelt så bra for helsen, viser studier. I små mengder virker resveratrol bremsende på selvprogrammert celledød eller apoptose (det fenomenet at cellene våre ”begår selvmord”). Det betyr igjen at kroppen beskyttes mot diverse hjerterelaterte helseproblemer som myokardisk iskemisk skade, aterosklerose og hjertearytmier. Små mengder rødvin er med andre ord mest virkningsfullt i hjertesammenheng. I større mengder ser resveratrol ut til å øke selvprogrammert celledød. Dette er ikke bra i en frisk kropp, men vil i fremtiden kanskje bli utnyttet medisinsk i bekjempelsen av kreftsvulster.

Melkefett eller herdet fett

Resveratrol kan forklare en del av, men ikke hele, det franske paradokset. Mange ernæringsforskere mener at kilden til mettet fett i kosten også er avgjørende. Det er rett og slett ikke ett fett om det mettede fettet du spiser kommer fra naturlige kilder eller om det er helt eller delvis herdet industrielt. En fersk norsk doktorgrad viste også denne sammenhengen. Det var lavere forekomst av hjertesykdom hos personer som inkluderte meieriprodukter i kosten sin, og som dermed inntok en del melkefett, i forhold til de som ikke fikk melkefett i kosten. Mens mye av det mettede (harde, kolesteroløkende) fettet i fransk kosthold kommer fra naturlige kilder som fete oster, yoghurt, smør og gåselever, får vi i oss en god del mer fra herdede oljer, frityrstekt mat, kjøpekaker og så videre. Noe av det herdete fettet er i tillegg bare delvis herdet. Vi snakker om det ekstra helseskadelige fettstoffet transfett.

Når er jeg mett?

Ytterligere en forklaring på det franske paradoks ligger i måten vi bestemmer oss for at ”nå er jeg mett”. I Frankrike er det vanligst å lytte til kroppens egne signaler for å finne ut når man er sulten og når man er mett. I USA og mange andre vestlige land er det mer vanlig å bruke ytre signaler for å finne ut om man er mett – for eksempel å spise i hele spisepausen, å spise til tallerkenen er tom, eller å spise så lenge andre spiser. Denne forskjellen er vitenskapelig dokumentert, og det viste seg også at de som tok kroppens sult- og metthetssignaler på alvor, også veier mindre enn de som bruker ytre stimuli for å avgjøre hvor sulten eller mett man er. Ved å følge franskmennene i denne retningen, kan vi både unngå overvekt og forebygge hjertesykdom.

Her kan du lese mer om rødvin og helse.

Du vil kanskje også like

2 kommentarer

  • Svar
    Kjell
    11. juni 2019 at 22:14

    Anbefaler å lese denne, setter dette paradokset i et litt annet perspektiv;

    https://nutritionfacts.org/2018/05/22/what-about-the-french-paradox/

    • Svar
      bakingyogi
      13. juni 2019 at 10:00

      Tusen takk for tips 🙂

    Legg igjen en Kommentar