De fleste av oss har stått i butikken og skullet velge mellom to ganske like produkter. For å gjøre det rette valget, er det smart å ta en titt på merkingen på pakken. Men hva betyr det, alt sammen? Her får du en kjapp innføring i det meste du kan finne på en etikett – så er det lettere for deg å velge rett neste gang!
Fra bonden til bordet
I riktig gamle dager, da maten som kom på bordet, var sådd, stelt, høstet, lagret og tilberedt av de samme menneskene som skulle spise den, var det ikke behov for å merke maten. Men dette har forandret seg i takt med at matproduksjonen har fjernet seg fra hjemmet. Nå er det viktig for vår egen helse og sikkerhet at maten er merket. Da vet vi hva som er i den, hvordan den skal tilberedes, hvordan den har vært lagret, hvor den kommer fra, hvem som er ansvarlige for produksjonen og hvor lenge det er i orden å spise den. For å få et system i merkingen, er det utviklet et sett med merkeregler. Disse lar deg få samme type informasjon fra for eksempel to ulike leverposteier du vil sammenlikne. Reglene forvaltes av Mattilsynet. Merkereglene i Norge er i all hovedsak samkjørt med merkereglene i EU også, noe som er bra for oss som forbrukere.
Veilede, ikke villede
All merking av matvarer og kosttilskudd skal være redelig og gi deg som forbruker korrekt informasjon. Det er ikke lov, i ord eller bilder, å tillegge produktet virkninger eller egenskaper det ikke har, gi inntrykk av at matvaren har spesielle egenskaper når alle lignende produkter har de samme egenskapene, eller å påstå eller gi inntrykk av at en matvare forebygger, leger eller lindrer sykdom, sykdomssymptomer eller smerter. Merkingen skal være på norsk eller et skandinavisk, forståelig språk, og den skal være godt synlig og leselig. Dette siste punktet kan være vanskelig å få til dersom informasjonsmengden er stor, og emballasjen er liten.
Ingrediensliste
Matvarer skal, dersom de er ferdigpakkede, inneholde en ingrediensliste. Denne skal omfatte alle ingrediensene i matvaren, akkurat som en oppskrift. Den ingrediensen det er mest av, står først i listen, deretter følger de andre på i fallende rekkefølge.
Inneholder allergener?
Mange matvarer inneholder én eller flere ingredienser som kan fremkalle allergi, slik som soya, hvete, melk, nøtter, fisk, egg osv. I merkereglene står det at disse ingrediensene skal merkes tydelig i ingredienslisten. Det betyr med kursiv, fet skrift eller med KAPITALER. Noen allergener skal oppgis med spesifisert type også, slik som gluten (her skal kornsorten oppgis) og nøtter (her skal type nøtt spesifiseres). La oss tenke oss en grillpølse som er krydret med en krydderblanding som inneholder allergenet selleri. Dersom dette ikke fremkommer av ordet krydderblanding i ingredienslisten, skal det stå rett etter ordet: krydderblanding (selleri). Denne merkeordningen er relativt ny, og er med på å gjøre det mye enklere for allergikere å velge trygt blant alle matvarene i handelen.
Næringsdeklarasjon
All ferdigpakket mat skal merkes med en næringsdeklarasjon. Dette er oftest en tabell der du finner følgende informasjon: energi (kJ/kcal), fett (g), hvorav mettede fettsyrer (g), karbohydrat (g), hvorav sukkerarter (g), protein (g), salt (g).
Merkingen skal være per 100 g eller 100 ml vare og inneholde informasjonen ovenfor. Dette kalles minimumsdeklarasjonen og skal presenteres i denne rekkefølgen. Dersom produsenten av en frokostblanding for eksempel ønsker å si at produktet er rikt på fiber, må man også deklarere innholdet av fiber i produktet. Da skal det stå før proteinverdien.
I tillegg…
Ut over disse to pålagte merkingene, kan du finne mye annet på produktet. Et nøkkelhull, for eksempel, som signaliserer et sunnere valg. Eller Nyt Norge-symbolet, som viser at produktet er dyrket og produsert i Norge. Du kan også finne helsepåstander – det fortjener en helt egen bloggpost! Har du noe du lurer på rundt merking, er du velkommen til å stille meg spørsmål om det per mail. Og du kan alltid ta kontakt med produsenten av maten også, for å være sikker på hva de mener med merkingen sin.
No Comments