Fennikel (Foeniculum vulgare) har sin popularitetstopp på høsten, da det er tid for lam og vilt. Men å si at fennikel er allemannseie og hverdagskost, er å ta for hardt i. Det er nemlig ikke alle som vet hva de skal gjøre med denne smakfulle grønnsaken. Og da blir den gjerne liggende igjen i butikken. Men ser du den i grønnsakshyllen, bør du gripe anledningen. For ikke bare er den god – fennikel har lange tradisjoner som medisinplante og sies å ha overnaturlige egenskaper også.
Fennikel – med smak av anis
Det er rundt Middelhavet og i Lilleasia at fennikelen opprinnelig vokste. Nå dyrkes den over store deler av verden, også her til lands. Den delen av planten vi bruker som grønnsak, er den nedre delen av stilken. Her har de hvite, tykke bladene samlet seg, nesten som en løk, med lag på lag av kraftig, saftig og anissmakende grønnsakskjøtt. Fra denne hvite «løken» vokser det lysegrønne stengler som minner om stangselleri eller dill, med grønt gress på. Alle delene er smakfulle og kan brukes – rå i salaten eller kokt i gryteretter eller supper. Frøene ser ut som karve- eller dillfrø og er også nydelige i matlagingen.
Fennikel i keltisk overtro
De gamle kelterne satte pris på fennikelen og knyttet den sterkt opp til dronning-gudinnen Áine. Áine betyr lys og glede og var den keltiske gudinnen for helbredelse, vitalitet, livsgnist, fruktbarhet, beskyttelse og velstand. Da kristendommen overtok, ble Áine omdefinert til en fedronning. Hun ble sagt å være ansvarlig for den vitale livsgnisten som folkemedisinerne mente gikk gjennom kroppen en gang i døgnet.
Fennikel i romersk overtro
I Romertiden pleide soldatene å tygge fennikelfør før de dro ut i kamp. Grunnen til dette kan være flere, en forklaring er at det berømte slaget ved Maraton i Hellas ble utkjempet på en fennikeleng. Men en bedre forklaring er nok at fennikel ble tillagt magiske egenskaper. Den kunne styrke selvtilliten og motet – noe soldatene jo trengte. Et godt råd var å ha fennikelblader i venstre sko.
Fennikel i britisk overtro
I gamle dager pleide britiske gårdbrukere å gni en blanding av fennikelfrø, såpe og salt på plogbladet sitt for å styrke jorda og mane til bedre avlinger. På samme måte kastet man fennikelfrø på nygifte istedenfor ris, fordi fennikel skulle bedre fruktbarheten. Man hang fennikel over dørkarmen på Midtsommeraften for å holde onde ånder unna, og man puttet fennikelfrø i nøkkehullene for å holde spøkelser og gjenferd ute. I våre dager sier man at fennikelavkok bør brukes til å vaske utgangsdøren med, så holder inntrengere seg unna.
Fennikel i folkemedisin
Det er ikke grenser for hva fennikelen sies å hjelpe mot eller bote på. Den har helt siden antikkens tid vært ansett som slankende fordi den etter sigende stopper sultfølelsen. Dette benyttet man seg ikke bare av mot overvekt, i England på 1700-tallet ba man de fattige spise fennikel så de ikke skulle kjenne sulten rive. Fennikel har også vært brukt som motgift mot alt fra slangebitt til giftig sopp. Den sies også å ha vanndrivende egenskaper og har vært brukt mot hoste, rennende nese, generelt rensende urt og til og med i elskovsdrikker. I moderne kjerringråd brukes fennikel mot luft i magen og som fordøyelseshjelp etter større måltider.
Nyttig næring
Fennikel er en grønnsak og som sådan noe vi nordmenn bør bli bedre venn med. Den er en god kilde til kostfiber som virker mageregulerende, kan senke for høyt kolesterol og styrker immunforsvaret. Den inneholder også vitamin C som øker jernopptaket fra plantekost, styrker dannelsen av bindevev, bruskvev og beinvev, og styrker immunforsvaret. Du får også B-vitaminet folat – dette er spesielt viktig for hjertehelsen og for kvinner som er eller planlegger å bli gravide. Kalium er vesentlig for å holde væskebalansen i og utenfor cellene. I tillegg inneholder fennikel en rekke flavonoider, kraftfulle antioksidanter.
Næringsinnhold per 100 g rå fennikel:
Energi: 130 kJ/31 kcal
Fett: 0,2 g
Karbohydrat: 4,2 g
Kostfiber: 3,1 g
Protein: 1,2 g
Folat: 27 mikrog
Vitamin C: 12 mg
Kalium: 414 mg
Kilde: www.nutritiondata.com
Ny viten om fennikel
Fennikel inneholder sin helt spesielle miks av ulike plantestoffer, inkludert flavonoidene rutin, quercetin og ulike kaempferolglykosider. Alle er med på å gi fennikelen den sterke antioksidantvirkningen. Et svært fascinerende og lovende stoff er anetol, selve grunnstoffet i den eteriske oljen i fennikel. I dyrestudier har anetol vist seg å kunne dempe betennelser og forebygge kreft.
Menstruasjonssmerter
Unge jenter er spesielt utsatt for å få sterke menstruasjonssmerter et par timer før blødningene starter – dette kalles dysmenore. Fennikel har vært utprøvd som et middel mot dette. 50 iranske jenter rundt 14 års alder, alle jomfruer, ble delt i to grupper. Den ene gruppen fikk 30 mg fennikelekstrakt i kapsler, den andre fikk placebo i kapsler. De tok kapslene fire ganger daglig i de tre første dagene av menstruasjonen gjennom to menstruasjonsperioder. Det var en tydelig nedgang i opplevelse av smerter i gruppen som fikk ekstrakt.
Hjerte- og karhelse
Fennikelfrø brukes ofte som munnoppfrisker etter måltider i store deler av India og Pakistan. Fennikel inneholder en del nitritt og nitrat, stoffer som nå forskere verden over ser nytten av for hjertehelse, spesielt fordi de får blodåreveggene til å slappe av, noe som senker blodtrykket. En gruppe indiske forskere har påvist at det å tygge fennikelfrø som munnoppfrisker, øker mengden nitritt i spyttet. Dette kan igjen tyde på at også blodårene kan nyte godt av effekten, mener de.
Raske tips til mer fennikel i kosten
- Lettstekt strimlet fennikel og løk er en nydelig siderett.
- Skivet fennikel med avokado og appelsin er en deilig salat.
- Topp brødskiven din med fennikelskiver i tillegg til salat og tomat.
- Server tynne skiver av fennikel med yoghurt og frisk mynte.
Eller prøv deg på denne deilige og helbredende oppskriften med inspirasjon fra wicca!
Videre lesning:
Vil du lese mer om fennikel, magi og overtro? Prøv deg på www.alchemy-works.com eller på www.witchipedia.com
De folkemedisinske egenskapene til fennikel kan du lese om her: www.rolv.no
Her kan du lese mer om fennikelens gode helseegenskaper: www.whfoods.com
No Comments