MENUMENU
Sunn mat

Klorofyll: den sunne grønnfargen

Grønn asparges på fat innendørs klorofyll

Du vet sikkert at grønnsaker er sunt, og at jo grønnere, desto bedre. Men visste du at selve grønnfargen, klorofyll, faktisk er en av grunnene til at de mørkegrønne bladgrønnsakene er så sunne?

Forskningen på klorofyll i kosten er kommet nokså kort. Likevel har studier gjentatte ganger vist helsemessige fordeler av å få i seg dette plantevirkestoffet. Klorofyll har vist seg å ha antioksidantegenskaper, selv om dens rolle i vår generelle antioksidantbeskyttelse kan være mindre enn den betakaroten, vitamin E og vitamin C spiller. I en studie fra 2015 ble inntak av grønn salat funnet å øke antioksidantkapasiteten i blodet vårt. Forskere var i stand til å koble denne økte antioksidantkapasiteten til klorofyllinnholdet i den grønne salaten.

Men forskerne er ikke helt sikre på hvorfor klorofyllet virker som en antioksidant. Teknisk sett kan ikke klorofyll fungere som en hydrogendonor på samme måte som andre vanlige antioksidanter. Det ser ut til at klorofyll bidrar til å forhindre oksidativ skade på andre måter. Oksidasjon i kroppen er for eksempel at fett harskner eller at celler får skader og dør før tiden. Studier av antioksidantfunksjonen til klorofyll har imidlertid vist at den kan beskytte molekyler i kroppen mot uønsket oksidasjon, inkludert fettsyrer som linolsyre.

Klorofyll og kreft

Det finnes også noen studier på forholdet mellom klorofyllinntak og kreftrisiko. Dyrestudiene på dette området er nokså omfattende og inkluderer forskjellige typer kreft, spesielt kolon– og leverkreft. Forskning på klorofyll og kreft ble påbegynt idet forskerne så at skade på gener forårsaket av de kreftfremkallende muggstoffene aflatoksiner, kunne forhindres av klorofyllin. Klorofyllin er en halvsyntetisk form for klorofyll som lages ved å bytte magnesium som er naturlig tilstede i klorofyll med kobber.

Matvarer med mye klorofyll

Spinat inneholder masse klorofyll, ca, 24 mg per 2,5 dl blader. De andre grønne grønnsakene gir deg ca. 4-15 mg på samme volum. Her er andre gode kilder til klorofyll: asparges, grønn paprika, paksoi, brokkoli, rosenkål, grønnkål, stangselleri, mangold, agurk, grønne bønner, grønne erter, purre, ruccula , grønne oliven, grønn salat, grønn tangsalat, persille, kiwi, grønne druer, pistasjnøtter.

Hva skjer når vi koker maten?

Kortversjonen er at jo lenger maten koker/varmes, desto mer av klorofyllet ødelegges. Det samme gjelder frysing. Så jo ferskere maten er, desto mer av klorofyllet finnes fortsatt. Studier har vist at selv det å blansjere (raskt varme opp) asparges og grønne bønner reduserer klorofyllnivået med ca. en femdel. Og om du koker de grønne bønnene i en halvtime, har du tapt 60 % av klorofyllet. Men da er jo bønnene ihjelkokt, spør du meg (og alle kokker). Så det beste rådet er å bruke øynene og se på grønnsaken du varmebehandler. Når den er sprakende grønn og frisk, er klorofyllet på sitt maksimum og du kan stoppe kokingen. PS – brokkoli holder bedre på klorofyllet, selv etter både damping og koking i mikrobølgeovn.

Vil du prøve deg på en klorofyllrik kake? Sjekk spinatkaken min her!

Subscribe & Follow

Du vil kanskje også like

Ingen Kommentarer

Legg igjen en Kommentar