Sunne og skjønne oppskrifter

Løperbrød fra barndommens Tynset

Løperbrød laup brød og skiver utendørs

Løperbrød. Bare smak litt på ordet. Fullstendig magisk, eller hva? Helt siden jeg tilbrakte to vinterferier på Tynset i 15-16-årsalderen har løperbrødet med knasende karvefrø fulgt meg. Eller minnet om løperbrødet, blir mer korrekt. For det viste seg nesten umulig å finne en oppskrift på det.

I voksen alder har jeg forgjeves søkt etter løperbrød på nettet. Jeg tror ikke det finnes, rett og slett. Og det er mulig at jeg nå har funnet forklaringen. Den vanlige måten å servere dette smakfulle bakverket på, er ikke som et brød. Man baker rundstykker, må vite. Og de heter ikke løperbrød. De heter laup.

Forstå det, den som kan! Jeg husker enda at Berit og jeg kjøpte nybakt løperbrød hos bakeren på Tynset, eller var det i dagligvaren, jeg har ikke mobilbilder til å støtte opp om hukommelsen (vi snakker tross alt om 1980-tallet her…). Løperbrødet var pakket i plastpose med rosemalt mønster på, og det duftet av karve. Vi spiste det skåret i skiver, med mykt smør og tykke høvl av geitost på. Pur nytelse!

Vel. Den som venter på noe godt, kan godt vente lenge. Og det er først nå, 35 år senere, at jeg har laget mitt eget løperbrød. Litt grovere enn originalen, men det er jo bare fordi jeg er meg 😉

Løperbrødet bakes på både hvete og rug, som laup. Og du finner både fett og sukker i deigen, litt som i lussekatter. Men der lussekattene går i retning kaker og søtt, gir karven en mer spenstig smak, mer voksen, kan man kanskje si. Jeg gleder meg over løperbrødoppskriften min. Og nå håper jeg at du også kan nyte godt av den!

[sp_recipe]

Og sånn spiste jeg de første skivene løperbrød på 35 år – med brunost og myk margarin 🙂

Løperbrød skiver på tallerken med brunost og tekopp utendørs

Subscribe & Follow

Du vil kanskje også like

Ingen Kommentarer

Legg igjen en Kommentar