Har du hørt om makrobiotisk kosthold? Et medlem av en Zen-makrobiotisk gruppe vil si at makrobiotikk er den universelle vei til sunnhet og lykke, eller også et liv i overensstemmelse med Universets Orden. Ordet makrobiotikk betyr direkte oversatt stort liv.
Makrobiotikk er en helbredelsesmetode som benytter kosthold til å lege all slags sykdom. Metoden bygger på japaneren George Oshawas erfaringer etter at han kurerte seg selv for tuberkulose i ung alder. Legene hadde oppgitt ham som et håpløst tilfelle da han begynte å studere gammel asiatisk legekunst. Det universelle prinsippet om yin og yang overførte Oshawa til kosten. Fordi mat kan påføre mennesker sykdom, måtte også mat kunne helbrede sykdom, mente Oshawa.
I makrobiotikk blir alle matvarer delt inn etter hvor yin eller yang (utvidende eller sammentrekkende) de virker. Den mest sentrale matvaren i et makrobiotisk kosthold er naturris, som ifølge Oshawa er mest balansert og befinner seg midt mellom yin og yang. Oshawa kurerte seg selv for tuberkulose med en diett som besto av opptil 70 % ris.
Makrobiotisk askese
Da Oshawa kom til Vesten på begynnelsen av 1950-tallet, introduserte han en makrobiotikk som var svært streng. Den ble gjerne forbundet med askese, brun ris og soyasaus. Noen dødsfall blant fanatikere gjorde at makrobiotikken fikk et dårlig omdømme. Michio Kushi var elev hos Oshawa, og med større variasjon i matvareutvalget skapte han en makrobiotikk som var mer akseptabel.
I dag består et makrobiotisk kosthold av:
- 50 % korn (bokhvete, hirse, mais, bygg, havre, hvete, rug og ris, og kornprodukter som brød, pasta, couscous og mysli)
- 25 % lokalt dyrkede grønnsaker (hvorav en tredel skal være rå og to tredeler skal være kokt eller tilberedt)
- 5 % proteinkilder (bønner, erter og fisk)
- 5 % misosuppe (all slags suppe tilsatt japansk miso, gjæret soyapasta)
- 5 % nøtter, frø og krydder
- 5 % av dietten skal dekke personlige behov (norsk kost kan for eksempel inkludere brunost og fløte)
Makrobiotisk kost er altså ikke et vegetarkosthold. Makrobiotikere prøver å tilpasse matvareutvalget etter hva som vokser og lever lokalt. Ris er derfor mindre sentralt i norske makrobiotikeres kost enn for asiatiske makrobiotikere. Fisk kan inngå i en makrobiotisk diett, og i Norge er også fugl og vilt blitt en del av dietten for noen makrobiotikere. Det tas individuelle hensyn til alder, kjønn, klimaet der man bor, grad av fysisk aktivitet, årstid, helsemessige tilstand og andre forhold.
Er et makrobiotisk kosthold sunt?
De makrobiotiske retningslinjene går på tvers av flere av anbefalingene om kostholdets sammensetning som er gitt av Helsedirektoratet. Helsedirektoratet anbefaler mer frisk frukt og grønnsaker, rikelig med drikke (særlig vann) og å spise fire til fem måltider om dagen. Makrobiotikken anbefaler begrensede mengder frukt og grønnsaker, og da helst kokt/stekt/bakt, lite å drikke, og å spise to, maksimalt tre måltider i døgnet.
Fordi makrobiotisk kost kan være svært forskjellig fra person til person, er det umulig å skjære alle over en kam når det gjelder hvordan den enkelte får dekket næringsbehovet sitt. Men fordi kosten inneholder svært få eller ingen animalske varer, kan det være vanskelig å få tilstrekkelig av vitamin B12, jern og vitamin D.
Om du går over til et makrobiotisk kosthold i voksen alder, vil kroppens reserver av disse næringsstoffene kunne vare lenge uten at du får mangelsymptomer. Små barn som spiser makrobiotisk, vil kunne få mangelsykdommer hurtigere, spesielt om de er født av en makrobiotisk mor. Studier fra Nederland har vist at makrobiotiske barn er småvokste og tynnere enn sine jevnaldrende, de har dårligere språk i tidlig alder og nedsatt grovmotorisk funksjon.
No Comments