Ny forskning viser at hva vi spiser, kan være viktigere for kroppsvekten enn hvor mye vi spiser.
Dette viser en artikkel fra The American Journal of Clinical Nutrition. Og dette syns jeg er spennende nyheter, for hvor ofte har jeg vel ikke sett at når jeg analyserer kostholdet til en kvinne, så er ikke kaloriinntaket så høyt som kanskje vekten skulle tilsi.
Og det skyldes ikke at man underslår hva man spiser. Faktisk tror jeg ikke en eneste av kvinnene som jeg har hjulpet med kostveiledning, har skjult noe som helst. For hva ville vel vitsen være med det? De vil jo ha gode råd som reelt sett hjelper – ikke en stjerne i boken.
Om lag 1 av 4 menn og 1 av 5 kvinner i aldersgruppen 40-45 år har nå fedme. Andelen har økt de siste 40 – 50 årene. I tillegg kommer andelen med overvekt. Fedme gir høyere risiko for hjertesykdom, hjerneslag, 2 diabetes og visse typer kreft.
De norske kostrådene sier dette: «Om man ønsker å gå ned i vekt, er det særlig viktig å ha fokus på hva og hvor mye man spiser i forhold til hvor fysisk aktiv man er.»
Energibalansemodellen
Denne tilnærmingen til vektstyring er basert på den hundre år gamle energibalansemodellen som sier at vektøkning skyldes at vi spiser mer energi enn vi forbruker. I dagens samfunn er velsmakende, tungt markedsført og billig bearbeidet mat over alt. Det er lett for oss å spise mer kalorier enn vi trenger, en ubalanse som blir enda verre fordi vi sitter så mye stille.
Ut fra denne tenkningen er overspising, kombinert med for lite fysisk aktivitet, årsaken til fedmeepidemien.
Karbohydrat-insulinmodellen
Nå peker flere forskere på grunnleggende feil i energibalansemodellen, og hevder at en alternativ modell, karbohydrat-insulinmodellen, bedre forklarer fedme og vektøkning. Denne modellen kan vise veien til mer effektive, langvarige vektstyringsstrategier.
Forskerne mener at fedmeproblematikken skyldes at vi spiser for mye av matvarer med høy glykemisk belastning. Særlig gjelder det høyt bearbeidet mat med raske karbohydrater. Disse matvarene forårsaker hormonelle responser som fundamentalt endrer stoffskiftet vårt og driver fettlagring, vektøkning og fedme. Hormonene det dreier seg om, er insulin og glukagon.
Hva skjer?
Når vi spiser svært bearbeidede karbohydrater, øker kroppen insulinutskillelsen og undertrykker glukagonutskillelsen. Dette får fettcellene til å lagre mer fett, og det blir færre kalorier som kan brukes som brensel i musklene og annet vev.
Hjernen oppfatter dette som at kroppen ikke får nok energi, noe som igjen fører til sultfølelse. I tillegg kan kroppen bremse forbrenningen i forsøk på å spare drivstoff. Dermed har vi en tendens til å forbli sultne, selv når vi fortsetter å spise og lagre fett.
Ned i vekt? Spis mer!
Bruker man karbohydrat-insulin modellen, så får det radikal betydning for vektkontroll og fedmebehandling. I stedet for å oppfordre folk til å spise mindre, noe som gjerne ikke virker, så må vi spise annerledes. Mindre raske karbohydrater, mer protein, sunt fett, sakte karbohydrater og fiber.
Trenger du hjelp til å gå ned i vekt? Jeg kan bistå deg med en super helsepakke med yoga og sunt kosthold, og også med tilpasset kosthold og jevnlig oppfølging, her i Halden eller online. Send meg en mail!
Hilsen Gunn Helene
Referanse: 10.1093/ajcn/nqab270
No Comments