Periodisk faste eller intermittent fasting har kommet som en farsott over landet. Men hva er det, og hvordan virker det på kroppen?
De fleste av oss spiser tre hovedmåltider om dagen, og kanskje noen små mellommåltider også. I kombinasjon med et stillesittende liv, betyr det ofte at kiloene smyger seg på over tid.
Men fra tidenes morgen er vi laget for å overleve i et miljø der mat var en knapphetsvare. Det betyr at kroppen er godt rustet til å tåle perioder uten mat, eller såkalt kortvarig faste.
Både hjernen og kroppen er laget for å tåle dette.
For å gjenskape denne måten å leve på, har det blitt populært med periodisk faste, der man faster i 16-48 timer på regelmessig basis. Ellers spiser man som vanlig.
Periodisk faste og sykdom
Forsøk på rotter og mus viser at denne måten å spise på har en rekke gode helseeffekter. Periodisk faste kan forebygge og til dels lette utfallet av sykdommer som diabetes type 2, hjertesykdom, kreft, Alzheimers og Parkinson.
Fasten påvirker oss på cellenivå, og aktiverer vårt adaptive cellulære stressrespons-system som forbedrer mitokondriehelsen vår. Mitokondriene er «motoren» i cellene.
DNA-et vårt reparerer seg bedre, og celler vi ikke trenger, blir spist opp eller ryddet av veien, så vi holder oss friske.
Dette er supre nyheter for alle oss som er over 50 – det nytter fortsatt å reparere!
Flere forklaringsmodeller
Det å la være å spise om natten, og å forlenge nattfasten, kan resultere i varige forbedringer i helsen. Det ser ut til at periodisk faste påvirker vår metabolske regulering via effekter på den indre klokken vår (cirkadisk biologi), tarmfloraen og søvnrytmen og -kvaliteten vår.
Forskerne konkluderer med at hvis dette viser seg å holde stikk, kan denne måten å spise på gi lovende måter å forbedre folkehelsen på, uten å måtte ty til medisiner.
No Comments