Visste du at det finnes en liten struktur i og rundt eggstokken som ble beskrevet allerede i 1870, som var med i eldre anatomibøker – men som senere nærmest forsvant fra lærebøkene? Nå begynner forskerne å se på den med nye øyne. Og for oss som er opptatt av kvinnehelse, overgangsalder og hvordan eggstokkene fungerer gjennom hele livet, er dette ganske fascinerende.
Det er ikke hver dag vi kan si at forskningen har «gjenoppdaget» en del av kvinnekroppen. Men det er omtrent det som har skjedd med rete ovarii.
Og jeg må innrømme at jeg blir litt indignert.
Menn har nemlig en tilsvarende struktur: rete testis, et nettverk i testikkelen som har samme embryologiske opphav som rete ovarii. Rete testis er en veletablert del av anatomien og har en tydelig funksjon i forbindelse med transporten av sædceller fra testikkelen videre til bitestikkelen. Rete ovarii har derimot i stor grad blitt behandlet som en mer eller mindre betydningsløs rest.
Kanskje er det på tide å spørre: Hva har vi gått glipp av?
Hva er rete ovarii?
Rete ovarii er en liten, nettverkspreget struktur som ligger i tilknytning til eggstokken, særlig i området ved hilus – altså stedet der blodårer, nerver og andre strukturer går inn og ut av eggstokken.
Navnet betyr omtrent «nettverket i eggstokken».
Rete ovarii har opphav fra mesonefriske celler, altså vev som stammer fra den embryonale utviklingen av urin- og kjønnsorganene. Den har tradisjonelt blitt betraktet som den kvinnelige parallellen til rete testis, et strukturert nettverk i mannens testikkel.
Men her begynner historien å bli interessant.
For rete ovarii er ikke bare én liten «rest». Moderne forskning viser at strukturen består av flere forskjellige deler:
- intraovarian rete (IOR) – inne i eggstokken
- connecting rete (CR) – forbindelsesdelen
- extraovarian rete (EOR) – delen som strekker seg utenfor eggstokken
Hos mus har forskerne nå kunnet studere denne strukturen med avansert mikroskopi og genetiske markører på en helt annen måte enn tidligere.
Og resultatene er mildt sagt interessante.
Rete ovarii ble beskrevet allerede i 1870
Vi kan faktisk spore beskrivelsen av rete ovarii tilbake til Wilhelm von Waldeyer-Hartz, som beskrev strukturen i 1870. Den var altså ikke ukjent. Tvert imot: Den var kjent nok til å bli tegnet inn i tidlige utgaver av den berømte anatomiboken Gray’s Anatomy. Så hva skjedde?
Strukturen ble etter hvert betraktet som en vestigial struktur – en slags anatomisk rest fra fosterutviklingen uten noen særlig funksjon hos den voksne kvinnen. Og dermed forsvant den gradvis fra rampelyset.
Forskerne fortsatte riktignok å studere den. Allerede på 1950-tallet finnes det omfattende arbeider om rete ovarii, og på 1970- og 1980-tallet kom flere interessante studier. En litteraturgjennomgang fra 1985 konkluderte faktisk med at rete ovarii neppe var en ren funksjonsløs rest. Likevel festet ikke dette seg ordentlig i den medisinske hovedfortellingen.
Det er nesten litt absurd.
«Funksjonsløs rest» – virkelig?
I flere tiår ble rete ovarii i praksis behandlet som en slags anatomisk parentes. Men det er flere ting som burde ha fått forskerne til å heve øyenbrynene.
- For det første er strukturen bevart hos mange forskjellige pattedyrarter. Den finnes blant annet hos mus, kyr, sauer, katter, hunder, aper og mennesker. Når evolusjonen tar seg bryet med å bevare en struktur gjennom så mange arter, er det ikke urimelig å spørre om den faktisk gjør noe.
- For det andre viste eldre forskning at rete ovarii kunne ha betydning for utviklingen av eggstokken og dannelsen av follikler.
- Og for det tredje fant forskere at strukturen kan ha sekretorisk aktivitet.
Perimenopause, menopause og postmenopause
Når vi snakker om overgangsalderen, snakker vi om en periode hvor eggstokkens funksjon endres dramatisk. Follikkelaktiviteten avtar. Østrogenproduksjonen blir mer uregelmessig og etter hvert betydelig lavere. Progesteronproduksjonen faller når eggløsningene blir sjeldnere og til slutt opphører.
Samtidig endres hele miljøet rundt eggstokken – blodtilførsel, nervesignaler, immunsystem, bindevev og hormonell kommunikasjon. Hvis rete ovarii faktisk fungerer som et slags sensorisk og sekretorisk grensesnitt rundt eggstokken, er det ikke urimelig å tenke at forskerne etter hvert vil undersøke om strukturen endrer seg med alder og hormonell status.
Det har vi imidlertid ikke svaret på ennå. Og akkurat det er kanskje noe av det mest spennende.
Vi vet at rete ovarii finnes hos voksne mennesker. Det finnes også dokumentasjon på sykdomsforandringer og cyster knyttet til strukturen, blant annet hos postmenopausale kvinner.
Men vi mangler gode studier som forteller oss:
- hvordan rete ovarii endrer seg gjennom perimenopausen
- hva som skjer med strukturen etter menopause
- om aktiviteten endres når østrogennivåene faller
- om rete ovarii påvirker eller påvirkes av aldringen av eggstokken
- hvilken betydning strukturen har for hormonell og metabolsk helse hos kvinner
Kort sagt
Rete ovarii er en liten, kompleks struktur i og rundt eggstokken som lenge ble betraktet som en funksjonsløs rest. Ny forskning viser at den har flere spesialiserte deler, sekretorisk aktivitet og nær kontakt med blodårer, immunceller og nerver.
Vi vet ennå ikke hvilken rolle rete ovarii spiller hos kvinner gjennom perimenopausen og etter menopause. Men det er nettopp derfor den fortjener vår oppmerksomhet. Og kanskje også litt av vår indignasjon.
For kvinnekroppen er tydeligvis fortsatt full av overraskelser.
Referanser
- Yan Zhang, Hua Zhang (2025) Ovarian Biology: Revisiting the rete ovarii eLife 14:e106648
- Anbarci DN, McKey J, Levic DS, Bagnat M, Capel B. Rediscovering the rete ovarii, a secreting auxiliary structure to the ovary. Elife. 2025 Mar 19;13:RP96662. doi: 10.7554/eLife.96662. PMID: 40105200; PMCID: PMC11922502.
- Jennifer McKey, Dilara N Anbarci, Corey Bunce, Alejandra E Ontiveros, Richard R Behringer, Blanche Capel (2022) Integration of mouse ovary morphogenesis with developmental dynamics of the oviduct, ovarian ligaments, and rete ovarii eLife 11:e81088. https://doi.org/10.7554/eLife.81088
- Khan MS, Dodson AR, Heatley MK. Ki-67, oestrogen receptor, and progesterone receptor proteins in the human rete ovarii and in endometriosis. J Clin Pathol. 1999 Jul;52(7):517-20. doi: 10.1136/jcp.52.7.517. PMID: 10605405; PMCID: PMC501494.
No Comments