Jeg er lett å inspirere. På Facebook her forleden så jeg en bekjent som hadde sanket geitrams og skulle lage te av den. Jeg grep tak i mine to bøker om å sanke mat i naturen, og jo da, der sto det at hele geitramsplanten var spiselig. Så falt blikket mitt på det magiske ordet geitramssirup. Jeg var solgt!
Så da var det jo bare ut og plukke geitrams, da, eller? Det skulle vise seg at Halden ikke er den store geitramskommunen, for å si det sånn. Mannen min, Juha, sa ettertenksomt at vi nok måtte til Sverige. En bekjent tipset om jernbanelinja ved Aspedammen stasjon – geitrams har det jo med å vokse langs jernbanespor og veier. Det er ikke for ingenting den er kjent som rallarrosen!
Moderne rallarer?
Vi kastet oss i bilen, det var en varm sommerettermiddag, vi skulle bare være ute en liten tur. Det var et stykke til Aspedammen. Men så vakkert! Duvende åkrer, grønne trær, blå himmel. Veien slynget seg oppover, oppover – og til sist var vi parallell med jernbanesporet.
Ikke en geitrams i sikte.
Vi kjørte videre, jeg ville jo gjerne fylle kurven med noe. Langs sporet, sørover, i retning Kornsjø. Vi speidet og speidet. Prestekrager – check. Furutrær – check. Rødkløver – check. Men vi måtte faktisk helt til Prestebakke – 21 kilometer hjemmefra – før vi så vår første lilla blomst.
Det var bare det at den vokste på tunet foran et gult hus.
Plukket i skråningen
Og vel har jeg mye guts, men å kjøre inn i hagen til folk og forsyne meg – der går grensen! Så vi kjørte videre. Og omsider åpenbarte det seg et strålende vakkert syn: En hel skråning full av geitrams! Jeg bråbremset og parkerte trygt i veiskulderen, langt unna lokale folk som lå i 150 på landeveien.
Det var bare å begynne å plukke. Vi holdt på, begge to, Juha mest, om jeg skal være ærlig. Jeg sto klar med kurven og tok imot, mens han balanserte på imaginære huggormer i den steinete skråningen opp mot jernbanelinjen. Jeg syns vi rensket hele feltet for lilla blomster. Så da kurven var passe full, satte vi oss i bilen igjen.
– Vi kan vel bare fortsette sørover, sa jeg. Naive meg. Jo de, veien gikk sørover. Til Kornsjø, og videre inn i svarteste Sverige. Men veien gikk veldig mye østover også. Det var varmt. Og helt øde. Juha var tørst, jeg også. Vi kjørte og kjørte, på jakt etter en vei øst- og nordover igjen. Vi måtte helt inn i Dals-Eds kommun, så Tanums kommun og så Strömstads kommun før vi fikk tak i noe å drikke, og var på vei hjemover igjen. Lang historie kort: To og en halv times tur. Over ti mil.
Og:
Netto fangst etter at blomstene var plukket av stilkene: 65 gram. Sukk!
Men det var heldigvis nok til to flasker duftende, lilla geitramssirup. Hurra!
Sunn lilla prakt
Geitramsblomstene er ikke bare vakre å se på – de er fulle av flavonoider også. En gruppe forskere ved universitetet i Kaunas i Litauen har studert innholdet av antioksidanter i planten. De fant i 2014 at innholdet varierer i de ulike delene av planten (rot, stengel, blad og blomst), og at det var aller mest flavonoider i de fullt utsprungne lilla blomstene. Altså – de som er i sirupen! Virkningen av flavonoidene er at de «spiser opp» frie radikaler i kroppen, stoffer som kan skape kreft, hjertesykdom og betennelsestilstander i kroppen om de får bli for mange.
Sirup av geitrams
En unik, lilla, nesten magisk sirup som passer perfekt over vaniljeisen eller blandet med mineralvann og litt sitron.
Ingredients
- 300 g sukker
- 2 ts sitronsaft
- 475 ml vann
- 65 g geitramsblomster, kun det lilla
Instructions
Ha geitramsblomstene i en bolle av glass eller stål.
Kok opp sukker, sitronsaft og vann. Rør til sukkeret har løst seg opp.
Hell laken over blomstene.
Avkjøl dette på benken, før du dekker til med lokk eller folie og setter i kjøleskap.
La sirupen stå og trekke i 4-5 dager. Smak underveis!
Ha sirupen i en gryte og kok varsomt opp. La sirupen koke noe inn, kanskje til halv mengde.
Sjekk at konsistensen er slik du vil ha den.
Hell sirupen på rene flasker og oppbevar den kjølig. Den holder seg i inntil ett år.
5 Comments
Lisztes Kata
27. august 2020 at 19:19Hi!
I found your recepie to how to make syrup from the flower Geitrams. Still in the process, figers crossed!
You have mentioned two books, that you checked yourself as well if these are edible. I would like you ask, what are the names of these books? I’m learning of edible plants and as I’m living in Norway I’d like to learn the local plants I can gather.
Thanks a lot!
Kata
Celia Yoshikawa
27. juli 2021 at 19:22Sanke Boka av jørgen ravnebeeg . Check in local libraries
bakingyogi
27. juli 2021 at 20:08Hi! I use Den store høsteboka by Kirsten Winge – and Norges spiselige planter og bær by Edle Catharina Norman ❤️ Good luck with your syrup!
Camilla Larsen
30. november 2022 at 20:40Skal man sile blomstene bort?
bakingyogi
30. november 2022 at 21:23Hei! Ja, for å få en klar sirup, siler du av blomstene når den er ferdigkokt. Lykke til til sommeren!