Wu wei dukker rett som det er opp i yogaklassene jeg underviser. Når jeg instruerer yogaelevene mine i en ny stilling, pleier jeg ofte å be dem om å gjøre en «innsatsløs innsats». Det får skuldrene til å senke seg, ansiktene til å slappe av – og, mirakuløst nok – posituren til å bli enklere. Men hva er wu wei?
Prinsippet har jeg hentet fra Kina, der også yinyogaen har mange av sine røtter. Wu wei betyr – på kinesisk – «å ikke-gjøre» eller «gjøre ingenting».
Wu wei er et uttrykk i daoistisk filosofi. Ifølge daoismen er det «dao» eller «veien» som gjelder; og «veien» fungerer best jo mindre man forsøker å styre tilværelsen. Dermed blir ikke-handling det mest rasjonelle handlingsalternativet. Dette kontrasterer den etikken som konfucianismen, en annen kinesisk filosofisk retning, fremmer.
Er wu wei en invitasjon til å slappe av eller være lat? På ingen måte! Ifølge den sentrale teksten til daoismen, Dao De Jing:
«Veien handler aldri, men ingenting blir ugjort».
Dao De Jing
Dette er paradokset. Det betyr ikke å ikke handle, det betyr «uanstrengt handling» eller «handlingsløs handling». Og det hører ikke bar hjemme på yogamatten, i en krevende stilling.
I sonen
Wu wei er å være fredfylt samtidig som jeg er engasjert i de mest stressede arbeidsoppgavene, slik at jeg kan utføre disse med maksimal dyktighet og effektivitet.
Andre eksempler på hvordan du kan praktisere dette, er når du maler eller tegner, når du lytter til en venn eller når du kobler deg fra mobilen og all teknologien som stjeler oppmerksomheten din.
Noe av meningen med wu wei fanges når vi snakker om å være «i sonen» – i ett med det vi gjør, i en tilstand av dyp konsentrasjon og flyt. Vi må gjøre en innsats slik at vi svømmer med strømmen heller enn å kjempe motstrøms. Vi kan se på oss selv som vannet, som er svakt og underkaster seg formen på omgivelsene (tenk et elveleie), men som likevel ikke kan ses bort fra som en kraft som over tid kan angripe det som er hardt og sterkt (tenk erosjon i buktningene til den samme elven).
Wu wei eroderer vekk utfordringene
Innsatsløs innsats-tankegangen inviterer oss til å svare på de virkelig sanne kravene som en situasjon krever. Disse kravene har vi lett for å overse, så lenge vi lar oss styre av egoet. Det kan resultere i mindre selvbevissthet og en større enhet mellom selvet og omgivelsene.
Wu wei innebærer å gi slipp på idealer som vi ellers kan prøve å tvinge for voldsomt på ting. Som å tvinge seg inn i en yogastilling selv om kroppen ikke er klar for det. Eller å presse seg selv til å meditere i en halv time, selv om hverken sinn eller kropp er enig i egoets avgjørelse. Wu wei lar oss gi slipp på en god energi som normalt holdes tilbake av en altfor aggressiv, forsettlig tenkemåte.
Så enten «problemet» er det å sitte lenge i meditasjon, eller ønsket om å komme dypere inn i en yogastilling, så kan wu wei – innsatsløs innsats – hjelpe oss til gradvis å arbeide oss rundt problemet slik at det til slutt har erodert vekk.
No Comments