Mange av oss sliter med utglidd ryggskive og prolaps i ryggen, kanskje i nakken, kanskje i korsryggen. Er det da forsvarlig å praktisere yoga? For å forstå det, bør vi først bli bedre kjent med oppbygningen av ryggsøylen vår.
Ryggraden er bygget opp av hule virvler. I hulrommet løper sentralnervesystemet vårt. Mellom virvlene finner vi ryggskivene. Tenk på dem som væskefylte ballonger som ligger som støtdempere mellom de harde ryggvirvlene.
Ryggskivene er designet for å møte strukturelle og dynamiske behov i ryggraden. De er sterke nok til å håndtere bevegelser i alle retninger. Men over tid kan de bli slitt, de kan komme i klem sammen med nervene, og de kan sprekke.
Mellomvirvelskiven består av en serie fibrøse bånd som danner et tykt fiberlag (annulus fibrosus) og mykt materiale med tannkremkonsistens som danner et bløtt indre lag (nucleus pulposus).
Blodårene som leverer næringsstoffer til ryggskiven ligger over og under den, i stedet for å trenge inn i selve platen. Dårlig blodtilførsel begrenser næringstilførselen og svekker immunresponsen i ryggen. Dette er uheldig dersom vevet og cellene er skadet eller aldrende.
Ingen ting varer evig, ei heller skivene mellom ryggvirvlene. De gjennomgår strukturelle, mekaniske og kjemiske endringer og kan bli en kilde til smerte. Selv små endringer i næringstilførselen (blodgjennomstrøming) og bevegelse kan føre til at en sunn, fin ryggskive begynner å degenerere.
Hvorfor gjør skivene vondt?
I en sunn skivestruktur går nervene til ryggskiven bare inn i den ytterste kanten av annulus fibrosus.
Hvis en revne i det tykke fiberlaget når den ytre kanten, kan nervene der bli sensibilisert og forårsake betydelig ryggsmerter. Med fortsatt nedbrytning av ryggskiven vil nervefibrene i periferien av platen etter hvert vokse lenger inn i skiverommet. Denne nerveveksten kan bety smerter.
Hvis kjernen (nucleus pulposus) lekker ut i vevet rundt en ødelagt ryggskive, slippes det ut en mengde betennelsesproteiner (inflammatoriske proteiner). Om disse berører en nerverot, kan nerveroten bli betent og forårsake smerte som utstråler ned et ben, som ved isjias, eller ned en arm, som ved nakkeprolaps.
Slik endres ryggskivene med alderen
Med alderen reduseres ryggskivenes evne til å takle bevegelser i alle retninger (om du ikke holder det ved like). Skivens celler og vev endres stadig mer, og skiven mister sin mekaniske styrke.
- Elastininnholdet øker, spesielt i den indre kanten av annulus fibrosus.
- Osmotisk trykk, som trengs for å opprettholde høyt vanninnhold i kjernen, reduseres.
- Vanninnholdet avtar, fra 80% ved fødselen til så lavt som 66% etter fylte 50.
- Skivetykkelsen reduseres.
Høyt vanninnhold gir skiven sin svampete kvalitet og støtabsorberende evne. Med alder og nedbryting mister skiven gradvis sin evne til å absorbere støt og bevegelser.
Yoga og utglidd ryggskive
Nitti prosent av skiveutglidninger og prolapser forekommer i de to nedre lumbale ryggvirvlene der ryggraden har mest bevegelighet. Symptomer inkluderer: smerter i rygg og/eller ben; stivhet, nummenhet, svakhet eller prikking i ben eller rygg; og/eller ilende smerter nedover benet.
Om du har en skiveutglidning der skiven «tyter» bakover i retning av huden på ryggen, vil det gjøre godt med følgende:
- Bakoverbøyninger som selen, sfinksen, halvbro og hvilende sommerfugl (alle sammen yinyogastillinger) kan bidra til å redusere betennelsen og hjelpe til å presse den myke kjernen tilbake i ryggskiven.
- Stillinger som forlenger ryggsøylen – for eksempel liggende tadasana – vil redusere trykket på skivene og bedre kroppsholdningen.
- Rotasjoner – slik som forvridde grener, havfruen sittende og kattens hale (også yinyogastillinger) kan forbedre blodsirkulasjonen og gjøre skivene mer væskefylt og energiske.
Fremoverbøyer – både sittende, stående eller liggende – skal du ikke gjøre.
OBS – ikke alle skiveutglidninger skjer bakover, vennligst sjekk med legen din for å være sikker å¨at yogastillingene jeg har anbefalt, passer til din spesifikke tilstand.
Bilde: Spinal cord vector created by brgfx – www.freepik.com
No Comments